Bildet er tatt i 2013. Skrevet 19.08.2015
 

''Hadde jeg bare hatt det ene ønsket så skulle alt ordnet seg. Hadde det funket å sett på et stjerneskudd å sagt ordene sakte men sikkert ''jeg vil bli frisk'' for å så våkne opp dagen etterpå å ikke kjenne noe gale med magen. Det å kunne legge seg uten at tårene skal trille ut å ødelegge nattesøvnen. Det at mamma kunne lagt seg om kvelden uten bekymring over sin datter. Det at alle planer hadde gått som avtalt uten problemer, og ikke minst at skoledagene hadde gått som alle dagene i tiende klasse. Gud som jeg ser tilbake på den tiden. Jeg elsket leiligheten våres midt i Os sentrum. Skolen som var gåavstand til. Alle vennene mine samlet på ett sted. Å kun ha rundt to dager fravær på et helt år. Og ikke minst ha verdens beste rådgiver tilstede når som helst. Jeg hadde gjort alt for å få det tilbake.
 

Jeg stod på busstoppet å ventet på bussen for to dager siden (om vi teller med i dag). Jeg kjente at jeg egentlig følte meg ganske fin. Før det var ti minutter til bussen skulle komme. Det var rett før jeg måtte løpe hjem siden jeg ble så dårlig. Jeg ble kvalm, følte jeg skulle kaste opp. Kroppen min føltes som den skulle kollapse, men jeg måtte klare det. En dag på skolen. Første dagen. Jeg klarte å møte opp. Heldigvis var det fri allerede andre dagen.
 

Nå er det kun en uke igjen til Haukeland på tirsdagen. Jeg grugleder meg. Kan faktisk si med hånden på hjertet at jeg ikke gruer meg så mye til koloskopien, men mer til at det er den ann siste prøven de kommer til å ta. Får jeg ikke svar på denne så er det kun MR igjen, og om den også går i dass så er det eneste å leve med dette. Leve med å nesten alltid avbryte planer, avtaler og skoledager. Hadde ønsket det gikk an å legge seg inn på Haukeland på noe spesial greier hvor de kunne sjekke hele meg og du var sikret et svar på hva det var. Før var jeg liksom alltid den jenten som tålte alt av mat, alt av drikke og ja ikke hadde noe helseproblemer. Men nå? Nei. Kanskje det var karma?
 

Nei, jeg skriver ikke dette for å få en slags medfølelse eller noe. Men denne bloggen min får meg til å klare å lette litt på tankene. At jeg kan skrive ned det jeg føler for på min egne personlige side på nettet. Greit nok at hvem som helst kan gå innpå, men det er deres valg. Jeg er utrolig interessert i å høre deres tanker i kommentarfeltet om dere har opplevd noe av det samme som meg eller har noen tips til hva jeg kunne gjort for å bli bedre på egenhånd. Dere trenger ikke annet enn anonym til fornavn om dere er redd for at andre skal lese. Men jeg vil lese tips. Jeg tar i mot alt! 
 

Jeg får vel prøve å lette hode og legge meg til å sove. Krysser alt av tær og fingre på at jeg kommer meg på andre skoledag. Vil du håpe for meg?''
 


Jeg får så ondt av å lese dette. Dette er et av mange hundre innlegg jeg har skrevet på bloggen om mine såkalte mageproblemer. Jeg blir så lei meg over å se tilbake på det. Når jeg ikke kjente noen her. Når jeg ikke kom meg en eneste dag på skolen. Når jeg presset meg igjennom dagene. Heldigvis går ting litt bedre. Ikke med helsen min, men med meg. Jeg ser på dette som to forskjellige ting egentlig. Jeg er ikke helsen min. Jeg er med folk heletiden. Jeg lever livet så godt jeg kan. Og jeg prøver å ikke klage like mye som før. Jeg venter på to forskjellige timer hvor den ene endelig er til MR og den andre er noe røntgen greier. Krysser fingrene fremdeles for meg selv, og takker Gud om det hjelper. Takk til dere som er her for meg og er med meg her i arna. Dere har ingen anelse på hvor mye det betyr. 


Nå skal jeg fortsette med omgangssyken som har truffet meg også, og late som dette er en fin start på ferien. Håper ikke det varer så veldig lenge, for nå er jeg så og si pisslei av å løpe frem og tilbake på do. Håper ferien blir bra, og at dere også har en fin ferie. Vi snakkes!


xx

 




Åh, drømmen om å bli bartender er stor. Slutte etter tredje med påbygg for å så dra videre til Australia for å gå på bartenderskole i fire uker og avslutte med fem eksamener. Jeg leste litt om forskjellige bartenderskoler, og endte fort opp med bartenderskolen. Jeg er bombe sikker på at jeg kommer til å gjøre dette etter tredje videregående, og holder på å søke på jobber nå for å spare opp penger. Dette er noe jeg har drømt om siden åttende klasse, kanskje?
 

Jeg ble oppringt av en som kom fra bartenderskolen som skulle fortelle meg litt mer om hvordan det virker, og han var utrolig imøtekommende og lett å snakke med. Han fortalte faktisk at du kan ta denne skolen selvom du er 17 år i f.eks Thailand. Dette er jo noe som frister helt ekstremt, men jeg hadde så og si aldri fått lov til det av mamma og pappa. Men når jeg er 18. Åh, gud da blir drømmen sann.
 

Jeg er vel ikke den eneste som ser på videoene til Tipsy Bartender? Jeg kan sitte i flere timer å bare se og se på videoene han legger ut med forskjellige drinker og triks. Jeg lager jo aldri drinker selv, men jeg ser frem til å lære meg dette. Tenk så fett å få jobb som bartender i selveste AUSTRALIA etter fire uker. Det var ikke særlig dyrt heller. Selve skolen koster litt over 15k, og da må du selvfølgelig betale bosted, lommepenger og mat selv. Fikk faktisk mail i dag om at mat kunne være inkludert, altså frokost og lunsj. Enda bedre jo!
 

Hahha, skulle trodd dette var et reklame innlegg, men nei det er det ikke. Tenkte bare jeg skulle fortelle om hva mine planer fremover er. Er dette noe du har tenkt på også?

 

xx


 





Edderkopper
Om du ikke føler med meg på denne, så lurer jeg virkelig på hva som er gale med deg. Jeg hater edderkopper mer en noe annet, og jeg takler det bare ikke. Har ikke så mye mer å si. Har forresten en edderkoppskremmer på rommet mitt siden det krydde med edderkopper her når jeg flyttet inn. 
 

Døden
Jeg er utrolig redd for døden og hva som skjer etter, og synes det er så utrolig merkelig at man kan slutte sitt eget liv når man vil. Tenker jeg på døden så kan jeg bli helt fra meg og livredd. Er jeg den eneste?


Å miste noen
Jeg er utrolig glad i de vennene jeg har, og etter noen hendelser har jeg blitt veldig redd for å miste noen jeg er glad i. I desember lå bestekompisen min i koma, og dette er serriøst noe av det verste jeg har vært borti i hele mitt liv. Husk å ta vare på de du er glad i, for plutselig kan det skje noe. 





Fremtiden
Jeg lurer så utrolig på hva som skjer i fremtiden. Om jeg får jobb, hus, unger og mann. Tenk om jeg ikke klarer å få meg den jobben jeg vil ha? Det skremmer meg. 


Tantebarnene mine
Etter alt som har skjedd når jeg var ungdom, så er jeg utrolig redd for mine tantebarn. Skal de virkelig ha en ungdomstid de også? Hjelp. Verdens mest fineste skapninger. 


xx




Dette innlegget er skrevet etter inspirasjon fra Tuva sin blogg. 
 

Hår
Hvorfor farget du håret ditt, Ingrid? Du hadde det lange, tykke og lyset håret, men farget det etterhvert svart! Det slet så mye på det stakkars håret som henger ned fra hodet mitt.
 

♥ Øyebryn
Jeg skjønner at det var ''inn'' å tegne på øyebrynene, men har ikke så stor forståelse for hvorfor du nappet så mye vekk og tegnet de som sædceller etter på. Dette var ikke så veldig fint, skjønner du.
 


♥ Redigering
Hvorfor i huleste tok du så ekstremt sterk ''eye brightner'' på øynene på alle bildene dine før du la de ut på bloggen. Holy shit jeg er glad alle de bildene her er skjult for dere. Se over her da??
 

♥ Trening
Hvorfor trente du både før og etter skolen når du var den tynneste stilken på hele skolen, egentlig? Når jeg ser tilbake på bilder av den tynneste tiden min, så får jeg nesten litt ondt av meg selv. Det kan jo ikke ha vært sundt.




 Mamma
Hvorfor var du så ekstremt frekk mot mamma? Du fikk lov til altfor mye, og når du selv ser tilbake på det så er det ikke rart at du fikk reise til syden med kun vennene dine eller å gå på fest for å drikke deg dritings. Du var 14 år gammel, og en niende klassing. Hun fortjente aldri den kjeften hun fikk av deg. 
 

Skole
Du skulle prøvd å vært en smule flinkere på skole, rett og slett. Det var ikke så vanskelig som du skulle ha det til.

Rot
Hvordan i huleste klarte du å ha det så sinnsykt rotete på rommet ditt? Jeg spyr av det bildet under her, helt serriøst. Nå rydder jeg rommet tre ganger for dagen nesten.



Jeg kunne ramset opp så ekstremt mye mer, men jeg velger å vente med det til jeg er blitt 18 år -hehe. Er det mye du ser tilbake på som du hadde ønske du ikke hadde gjort når det gjelder ting som utseendet osv?
 

xx
 





Folk snakker stygt om barbie. Barbie er for tynn. Barbie har for stort mellomrom mellom beina. Barbie er et dårlig kroppsideal for yngre jenter. Hvordan kan dere mene at en dukke er et dårlig kroppsideal når det er bloggere i denne bloggverden som gjør ting ti ganger verre enn en uskyldig barbiedukke i butikkhyllen. Ingen barn tenker på hvor tynn barbie er, MEN barn tenker på hvordan voksne ser ut. Eldre jenter er de største forbildene til barn i denne verden. Hvorfor snakker folk så åpent om operasjoner og så stygt om en dukke som virkelig ikke gjør noen skade her. Jeg håper flere og flere jenter og gutter blir fornøyd med hvordan de ser ut, uten å gjøre noe med det. Vær et forbilde for barna du kommer til å få i fremtiden. Vær stolt. Vær naturlig. Vær fornøyd. Ingenting er bedre. Det at enkelte snakker stygt om f.eks hvordan barbien ser ut, du kan ikke si at du er bedre om du gjør deg lik som henne. Barbie skal se ut som en dukke, det skal ikke du.

 

Det er mennesker som lager de forskjellige kroppsidealene, og ikke en leke. Våkn opp. Jeg er så forbanna enig i det Kristin sier i videoen (se under) og innlegget hennes herog jeg kunne ikke snakket bedre for meg selv. Jeg har jo selv vært inne på tanken på å ta silikon, men den tanken har sklidd lengre og lengre vekk fra meg de siste månedene. Jeg begynner å bli mer og mer fornøyd, og det å ha den følelsen, den er skikkelig bra! Å bli fornøyd med noe som du ikke var så fornøyd med før uten å operere på det gjør at du føler deg så sinnsykt mye bedre -synes jeg. 
 

 
Jeg synes også litt synd i hun som skal ta denne rumpeoperasjonen, men jeg skjønner at folk reagerer. Folk, inkludert meg selv, reagerer fordi man vil ikke at folk skal føle seg så jævlig. Man vil ikke at folk skal gjøre så drastiske ting med kroppen sin uten at folk reagerer. Det skal ikke være normalt. Det skal ikke være noe man må gjøre. Jenter står sammen, og kommer alltid til å gjøre det. Jenter kommer for alltid til å kommentere, reagere og støtte folk som skal gjøre noe så stort -om de så kjenner hverandre eller ikke. Bloggnorge har mer makt enn noe annet, og om de bruker makten feil, hvordan kommer ungdommer til å se ut om noen år da? 
 
 
Jeg har ikke pleid å henge meg på denne trenden når det har vært snakk om barbiedukker, kroppspress 2015 eller andre temaer, men akkurat i denne diskusjonen så ville jeg henge meg på. Jeg mener ikke at folk skal være enig med meg, eller noe annet. Jeg vil komme ut med mine meninger, og jeg håper dere liker det. Du er fin akkurat som du er, og ikke vær med på å lage presset du ikke liker selv -større. 
 
xx




 

Hadde du hatt muligheten, hadde du endret på ting som skjedde for 3-4 år tilbake, eller står du for ''it's better to regret something you did, than to regret something you didn't do''? Jeg kan sitte å tenke tilbake på ungdomsskolen i flere timer daglig, og aldri komme frem til noe som helst. Jeg mener at ungdomsskolen var den beste tiden i livet mitt, i motsetning til en del andre. De tre årene der skjedde det så ekstremt mye som lærte meg til å stå oppreist, til å være beinhard og til å leve. 
 

Jeg hadde så mange venninner at jeg kunne dekke et helt hus på bursdagen min. Nå har jeg tre nære. Tre nære som jeg så og si aldri får vært med, men den tiden jeg har når jeg først er med de, den er gullverdt. Jeg kjenner at jeg har vokst så ekstremt mye på de få årene, og jeg kjenner at det er veldig deilig. Jeg overlever fint med kun tre nære jentevenner, og resten gutter. Det er vel heller de som får gjennomgå. Jeg kjenner at jeg bryr meg mindre og mindre om de små puppene mine, og et sminkefritt fjes. Før kunne jeg ikke gå uten bh foran noen som helst, ikke en gang meg selv. Nå- jeg driter i det. Det å gå sminkefri foran vennene mine, gjør meg heller ingenting. Før måtte jeg ta på foundation uansett om det var sent på kvelden, og jeg kom rett ut av dusjen. Takk gud for at ting forandrer seg. 
 

Jeg merker også at jeg er utrolig mye flinkere til å skille ut de folkene som bare gjør meg deprimert og de som gjør meg glad. Jeg har så og si kuttet ut Os, grunnet idioter av noen mennesker som ikke klarer å holde på ting som jeg har sagt, og som fremdeles nå i andre videregående går å snakker dritt etter dritt om de som de er med. Er det bare jeg som tenker på det? Snakker en person drit om den som dagen etterpå er bestevennen, selvfølgelig gjør den personen det med deg også. Wake up people. Det at enkelte ikke klarer å vokse fra drittslenging, rykter og å bry seg så forbanna mye om hva alle andre gjør, det gjør meg sint. Kommer du lengre i livet av å finne på ting om meg, som bor en time unna deg, å snakke om det til vennene dine? Det er vittig. Dere som snakker til meg kun når dere vil vite noe, for å så ikke fortsette samtalen etter du har fått vite det du ville -føler du deg bedre etterpå? Jeg håper dere leser dette. Jeg håper dere tenker igjennom det jeg har skrevet. Nei, jeg hater dere ikke, men jeg kan ikke si at jeg blir glad når jeg hører navnet ditt heller.
 

Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette her, men jaja. Noen tanker måtte bare ut nå i kveld. Takk for dere fine mennesker som bryr dere, tar vare på meg og som spør meg hvordan det går for at dere bryr dere. Høres ut som jeg er lei meg nå eller noe, men nei. Jeg, Ingrid, har aldri hatt det bedre! Jeg er glad, jeg smiler, jeg har verdifulle venner, jeg føler meg fin, jeg føler meg bra og jeg orker ikke bry meg mer om dere som ikke kommer lengre i livet.
 


xx






Velkommen tilbake til dere gamle og nye lesere! Om bloggen kommer tilbake for å bli? Jeg aner virkelig ikke. Jeg har savnet det å kunne ha noe å gjøre på kvelden når jeg ligger å daffer i sengen, og fant ut at jeg skulle åpne bloggen igjen. Jeg prøvde meg på å lage et design selv (av et annet som allerede er laget) og fant ut at det var faktisk ikke så vanskelig som jeg skulle ha det til. Når du først kommer inn i kodingen å lærer det mest basice, så går det ganske greit. Jeg vet ikke hva dere synes jeg, men jeg ble noenlunde fornøyd selv. 

 

Jeg så etter det første innlegget så steg lesertallet høyere enn jeg hadde trodd, og dere har allerede begynt å kommentere, noe som gjør meg utrolig glad. Vet ikke helt hva jeg skal si egentlig, og har ikke så mye å oppsummere fra tiden jeg var borte herfra, men jeg har hatt det utrolig bra! I desember var det en periode som var litt vanskelig ettersom min bestekompis var på sykehuset, og jeg tror dette er den ene gangen jeg faktisk har bedd til Gud om at noen skal bli frisk. Han ble helt frisk igjen heldigvis, og alt er bra med han nå - takket være Gud, og meg? Eller bare de flinke legene på Haukeland sykehus, hehe.

 

Ettersom at det var en rævva start på nyåret med en helt forferdelig nyttårsaften som endte med en biltur fra Askøy til byn for 500 kroner klokken seks om morgningen, så satser jeg fremdeles på at dette året kommer på toppen av et av mine beste år. Bring it 2016. Jeg har tilbringet mye tid sammen med Danielle og andre gode kompiser, og har mistet kontakt med både gode og dårlig venner. Jeg satser fult på at dette året skal bli drit bra, og gikk ut med karakterer nå til jul som jeg er ganske fornøyd med. Så nå er det bare å holde motivasjonen oppe på både skole og i livet, så gjør jeg meg snart klar for sommerferie og sydenturer! 

Jeg startet en spørsmålsrunde i innlegget under, som dere kan komme til ved å trykke her, så håper jeg dere kommer med noen spørsmål eller innspill til hva jeg skal skrive om fremover. Vi snakkes, kanskje.

Lurer på om jeg selv er kommet i den perioden hvor blogging egentlig er super kleint, men vi ser det an. 









Ingrid Engevik, 17år - Bergen
Legg meg til som venn


· anbefalinger · favoritter · girltalk #1 · innkjøp · inspirasjon · instagram · linkerunde · outfit · personlig · pictures · reklame · skjønnhet · sommer 2015 · sosiale medier · sponset · spørsmål · vanlige dager · video · ønskeliste











Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits